Slik får dere mer faglig ut av kollokviegruppa
Dere har satt av en time til kollokvie. Én har lest hele kapitlet, en annen trenger hjelp med begrepene, og praten starter med hva som kommer på eksamen. Når timen er over, har dere vært sammen, men vet ikke helt hva dere har fått tak på. En tydeligere oppgave kan endre hva dere bruker møtet til.
Ariasredaksjonen · 6 min lesing · For studenter og elever som vil bruke kollokvie, gruppechat eller digitale møter til faglig arbeid.
En nyttig kollokviegruppe gir alle anledning til å tenke, forklare og undersøke det de er usikre på. Velg et konkret spørsmål, la hver deltaker prøve selv først og sammenlign begrunnelsene mot pensum. Bruk et felles notat til konklusjoner og åpne spørsmål, og avslutt med en tydelig avtale om videre arbeid.
Start med noe dere skal finne ut av
«Vi går gjennom kapittel fire» sier lite om hva dere skal gjøre. Et bedre utgangspunkt kan være: «Hvordan skiller vi korrelasjon fra årsakssammenheng i dette eksemplet?» Da har dere et spørsmål som kan undersøkes, ikke bare en bunke sider som skal omtales. Avtal også hvilken tekst eller forelesning dere skal bruke som grunnlag.
Be alle forberede et kort eget svar og ett punkt de er usikre på. Det trenger ikke være en ferdig oppgave. Hensikten er at hver deltaker kommer med noe å bidra med, også den som synes temaet er vanskelig. Når spørsmålene finnes før møtet, blir det lettere å prioritere hva dere trenger å snakke om.
En praktisk ramme kan være noen minutter til egne svar, en lengre samtale og en kort avslutning. Tilpass tiden etter oppgaven; dette er et forslag, ikke en forskningsbasert oppskrift med et bestemt minuttall. Hold gjerne det første møtet lite nok til at alle faktisk får forklart noe.
Be om begrunnelsen, ikke bare riktig svar
Hvis én person gir en god forklaring og alle andre nikker, vet dere fortsatt lite om hva resten forstår. Be heller deltakerne si hva i forklaringen de er enige i, hva de vil utfordre, og hvilket eksempel som viser poenget. Det gjør forskjeller i forståelse synlige uten at samtalen trenger å bli en konkurranse.
Smith og kolleger undersøkte i 2009 strukturerte diskusjoner om begrepsspørsmål i et universitetskurs i genetikk. Studentene svarte først individuelt, diskuterte og svarte igjen; de fikk også et nytt individuelt spørsmål om samme begrep. Studien støtter faglig diskusjon i denne undervisningssituasjonen, ikke en garanti om at enhver kollokvie eller nettgruppe forbedrer karakterene.
Chi og kollegers studie fra 1994 undersøkte elever som ble bedt om å forklare stoff for seg selv mens de leste om sirkulasjonssystemet. Den gjaldt individuell selvforklaring, ikke gruppearbeid. Sammen gir disse studiene et faglig grunnlag for å prioritere begrunnelser og egne forklaringer, men de dokumenterer ikke effekten av Aria.
Gi alle et selvstendig forsøk
Bruk ett konkret spørsmål før dere åpner fasiten. I eksemplet om korrelasjon kan hver deltaker skrive hvorfor iskremsalg og drukningsulykker kan øke samtidig uten at iskrem forårsaker drukning. Sammenlign så hvilke mulige forklaringer dere har foreslått, og sjekk hva pensum sier om tredjevariabler. Eksemplet er konstruert, ikke et datasett som skal behandles som bevis.
- Den som forklarer: Vis hvordan du kom frem til svaret, ikke bare konklusjonen.
- Den som spør: Be om et eksempel eller pek på et ledd som mangler.
- Den som skriver: Noter hva dere har kontrollert, og hva som fortsatt er åpent.
Bytt roller underveis. Den som vanligvis skriver referatet, trenger også anledning til å svare, og den som kan mye, kan øve på å stille gode spørsmål. Etter diskusjonen bør alle prøve et nytt eksempel alene. Dunlosky og kollegers oversikt fra 2013 støtter selvtesting som læringsmetode; active recall betyr at du henter frem kunnskapen uten å se svaret først.
Slik kan dere organisere kollokvien i Aria
Aria har team med chat, video, notater, delte filer og oppgaver. Verktøyene kan samle avtaler og faglig oppfølging, men dere må fortsatt velge hva som skal deles og hva dere skal arbeide med. Personlige notater blir ikke automatisk tilgjengelige for resten av gruppa.
- Åpne et eksisterende team, eller opprett ett og inviter deltakerne. Avtal et konkret faglig spørsmål og hva hver person forbereder.
- Bruk teamchatten til å avtale tid og kilder. Velg et teamnotat eller en delt fil som alle aktuelle deltakere har tilgang til.
- Arbeid i det felles notatet og sammenlign egne svar. Bruk chat eller video når dere trenger å diskutere begrunnelsene, og kontroller konklusjonene mot kilden.
- Skriv åpne spørsmål i notatet. Opprett oppgaver for videre arbeid med ansvarlig person, frist og status, og avtal hva dere skal sjekke neste gang.
Ta med dere mer enn et langt referat
En løs gjennomgang
- Én deltaker leser opp sin oppsummering.
- Resten følger med uten å prøve selv.
- Gruppa avslutter uten å avtale hva som gjenstår.
En konkret arbeidsøkt
- Alle gir et første svar og en begrunnelse.
- Uenighet undersøkes med eksempler og pensum.
- Åpne spørsmål får en ansvarlig og en oppfølging.
Et kort notat kan være nok: hvilken forklaring dere landet på, hvor dere kontrollerte den, og hva dere må undersøke videre. Unngå å skrive at dere «kan temaet» bare fordi dere kom frem til en felles formulering. Den avsluttende individuelle prøven sier mer om hvor hver deltaker fortsatt trenger arbeid.
Ved digitale møter er opptak eller transkripsjon et bevisst valg, ikke noe dere bør anta skjer automatisk. Avklar samtykke og lærestedets regler først. Møtenotater fra transkripsjon krever tilgjengelig transkripsjon og en egen genereringshandling; tilgangen avhenger av abonnementet. Les og kontroller resultatet før det brukes som faglig referanse.
Når samarbeidet trenger en justering
Hvis samme person alltid svarer, la alle skrive først og be ulike deltakere forklare etter tur. Hvis dere stadig snakker dere bort, gå tilbake til spørsmålet dere avtalte. Hvis ingen har forberedt seg, bruk møtet til ett lite tema og bestem hva dere trenger å gjøre før neste gang, fremfor å late som en bred gjennomgang løser problemet.
En gruppe trenger heller ikke være enig med en gang. Skill mellom en faglig uenighet som kan undersøkes i pensum, og et organisatorisk problem som handler om innsats eller frister. Den første trenger kilder og begrunnelser; den andre trenger en tydelig avtale. Ikke legg sensitive personopplysninger eller materiale dere ikke har rett til å dele i teamet.
Kollokvie skal supplere eget arbeid, ikke erstatte det. Etter møtet bør du kunne forklare noe med egne ord, vite hva som fortsatt er uklart og ha en realistisk neste oppgave. Hvis du bare har fått flere sider å lese, prøv å endre hvordan dere arbeider sammen før dere legger til flere verktøy.
Gjør dette nå
- Avtal ett spørsmål og et tilgjengelig kildegrunnlag.
- La alle forsøke et eget svar før diskusjonen.
- Kontroller begrunnelser og konklusjoner mot pensum.
- Gi åpne spørsmål en ansvarlig og en avtalt oppfølging.
Vanlige spørsmål
Hvor mange bør være i en kollokviegruppe?
Det finnes ikke ett riktig antall for alle oppgaver. Begynn med en gruppe der alle får tid til å forklare og spørre, og vurder om dere trenger mindre arbeidsgrupper.
Kan en digital kollokvie fungere like godt som et fysisk møte?
Dere kan bruke mange av de samme arbeidsmåtene digitalt: egne svar, diskusjon og kildekontroll. Forskningen omtalt her sammenligner ikke møteformene, så den gir ikke grunnlag for å love lik effekt.
Blir mine egne notater automatisk delt med teamet?
Nei. Velg bevisst hvilket teamnotat eller materiale dere skal dele, og kontroller at deltakerne har tilgang til det dere bruker.
Bør vi ta opp alle møter?
Ikke nødvendigvis. Et kort felles notat kan være nok. Hvis dere velger opptak eller transkripsjon, avklar samtykke, delingsregler og tilgjengelige funksjoner først.
Kilder
Samle avtaler og faglig arbeid i et team
Bruk notater, chat og oppgaver til å følge opp kollokvien i Aria. Prøv tjenesten gratis i 7 dager.
Start 7 dager gratis