Repetisjon til rett tid: slik planlegger du spredt repetisjon
Du leste kapittelet grundig for tre uker siden. Nå, med eksamen nærmere, kjennes det nesten nytt. Det betyr ikke at du jobbet feil, men at hukommelsen trenger flere møter med stoffet. Spørsmålet er når de møtene bør komme.
Ariasredaksjonen · 5 min lesing · For studenter og elever som vil huske pensum frem til eksamen uten å lese alt på nytt i siste uke.
Spredt repetisjon betyr at du går tilbake til et tema flere ganger med økende mellomrom, i stedet for å lese alt på én gang. Det gir ofte mer varig læring. Repeter ved å hente frem svaret selv, la intervallet bli lengre når du husker og kortere når du bommer.
Hvorfor stoffet forsvinner etter noen uker
Glemsel er ikke et tegn på at du er dårlig til å lære. Det er en vanlig del av hvordan hukommelsen virker. Murre og Dros gjentok i 2015 Ebbinghaus’ klassiske forsøk og fant det samme mønsteret: mye forsvinner relativt raskt etter første læring, deretter flater kurven ut. Forsøket var lite og brukte meningsløse stavelser, så tallene kan ikke overføres direkte til pensum.
Det praktiske poenget er likevel tydelig. Hvis du leser et tema én gang og ikke møter det igjen før eksamensuken, må du i stor grad lære det på nytt. Hvis du går tilbake til det mens du fortsatt husker noe, blir hver runde kortere og kunnskapen mer stabil.
Spredt repetisjon eller skippertak
Skippertak kan gi en følelse av kontroll dagen før en prøve, fordi stoffet er ferskt. Problemet er at det ofte forsvinner raskt etterpå. Cepeda og kolleger testet i 2008 over tusen deltakere med ulike mellomrom mellom læring og repetisjon. De som spredte repetisjonen, husket mer ved den endelige testen enn de som repeterte tett, og det beste mellomrommet ble lengre jo lenger frem testen lå.
Studien handlet om faktakunnskap, og resultatene er gjennomsnitt for grupper. Den gir derfor ikke en eksakt formel for ditt fag. Den gir likevel en nyttig tommelfingerregel: skal du huske noe om flere uker, bør repetisjonene også spres over flere dager og uker.
Skippertak
- Leser hele temaet flere ganger kvelden før.
- Føler seg trygg fordi teksten virker kjent.
- Må lære mye på nytt før neste prøve.
Spredt repetisjon
- Fordeler kortere økter over flere uker.
- Merker hvilke deler som faktisk sitter.
- Bruker siste uke på å anvende stoffet.
Repeter ved å hente frem svaret selv
Det er ikke bare når du repeterer som teller, men også hvordan. Å lese notatene på nytt kjennes behagelig, men sier lite om du kan bruke stoffet. Karpicke og Roediger fant i 2008 at studenter som gjentatte ganger måtte hente frem ordpar fra hukommelsen, husket langt mer en uke senere enn de som bare studerte ordparene på nytt.
Forsøket brukte gloser, så effekten vil variere med fag og oppgavetype. Prinsippet er likevel enkelt å bruke: still deg selv et spørsmål, svar før du ser fasiten og sjekk svaret mot pensum. Flashcards, begrepslister og korte øveprøver passer godt, fordi de tvinger deg til å svare først.
Slik velger du intervaller i praksis
Det finnes ikke ett riktig intervall for alle. Et enkelt utgangspunkt er å repetere første gang etter noen dager, og så la mellomrommet vokse når svaret sitter. Bommer du, kommer temaet tilbake raskere. Slik bruker du mest tid på det som er usikkert og mindre på det du allerede kan.
- Lag spørsmål til temaet samme dag eller dagen etter at du har lært det, gjerne som flashcards eller en begrepsliste.
- Repeter første gang etter noen dager ved å svare selv før du ser fasiten.
- Gjør neste mellomrom lengre for det du husket, og kortere for det du bommet på.
- Fortsett til eksamen, slik at hvert tema får flere runder. I Aria får flashcard-sett og begrepslister en ny repetisjonsdato etter hver øving.
Frem mot eksamen
Spredt repetisjon fungerer best når du starter tidlig. Har du åtte uker igjen, får hvert tema mange runder. Har du ti dager igjen, er det fortsatt nyttig å fordele repetisjonen over flere dager, men du må prioritere det viktigste og det du er mest usikker på.
Repetisjon av fakta og begreper er ikke hele eksamensforberedelsen. Mange eksamener krever at du drøfter, regner eller bruker teori på et nytt tilfelle. Bruk derfor de siste ukene også til eksamenslike oppgaver, slik at du øver på å bruke det du husker. Repetisjonen sørger for at grunnlaget er på plass når du trenger det.
Når planen glipper
Ikke la planen bli et nytt stressmoment. Går du glipp av en repetisjon, er det bare å ta den neste gang. Det viktigste er at du møter stoffet flere ganger, ikke at hver dato blir fulgt nøyaktig.
Det er vanlig at en uke blir travlere enn planlagt. Da er det bedre å ta en kort runde med de kortene du bommet mest på, enn å hoppe over alt eller prøve å ta igjen alt på én kveld.
Gjør dette nå
- Planlegg første repetisjon noen dager etter at du lærte stoffet.
- Repeter ved å svare selv før du ser fasiten.
- Gjør intervallet lengre når du husker og kortere når du bommer.
- Start tidlig nok til at hvert tema får flere runder før eksamen.
Vanlige spørsmål
Hva er spredt repetisjon?
Det betyr at du går tilbake til samme stoff flere ganger med mellomrom, i stedet for å lese alt på én gang. Mellomrommet øker gjerne når du husker stoffet.
Hvor lenge bør jeg vente før første repetisjon?
Det finnes ingen fasit, men noen dager er et godt utgangspunkt. Jo lenger frem eksamen ligger, desto lengre kan mellomrommene etter hvert bli.
Er det for sent å begynne en uke før eksamen?
Nei. Fordel repetisjonen over de dagene du har, prioriter det viktigste og bruk aktiv gjenkalling. Effekten blir større når du starter tidligere.
Planlegger Aria repetisjonen for meg?
Aria foreslår en ny repetisjonsdato for flashcard-sett og begrepslister etter at du har øvd. Du velger selv når du øver, og forslagene er veiledende.
Kilder
La repetisjonen komme til rett tid
Lag flashcards og begrepslister fra ditt eget pensum i Aria og få forslag til når du bør repetere. Prøv tjenesten gratis i 7 dager.
Start 7 dager gratis