Delt notatarkiv og felles kilder i kollokviegruppa

Et sted å arbeide, ikke bare en mappe å fylle

Et arkiv kan inneholde mye og likevel være vanskelig å bruke. Hvis notatene heter «nytt», «siste» og «endelig», må dere åpne flere dokumenter for å finne riktig forklaring. Velg heller navn som sier hvilket tema og hvilken kilde notatet gjelder. Det gjør det lettere å vende tilbake til et spørsmål uten å starte letingen på nytt.

Avtal hva den felles teksten skal brukes til. Kanskje trenger dere én forklaring av et vanskelig begrep, noen eksempler og spørsmål som står igjen. Dere trenger ikke kopiere hele kapitlet. Et kort, avgrenset notat er ofte mer håndterlig enn et langt dokument der ingen vet hvilke deler som faktisk er gjennomgått.

Behold også forskjellen mellom privat og felles arbeid. Du kan ha egne forelesningsnotater ved siden av gruppas dokument. Del bare det du vil gjøre tilgjengelig, og avtal hvor den felles versjonen ligger. Da slipper dere å behandle hver ny fil i chatten som en mulig erstatning for det dere allerede arbeider med.

Skill kilden fra det dere selv mener

Et pensumutdrag, en egen forklaring og et spørsmål har ulike roller. Hvis de blandes i samme avsnitt uten merking, kan en foreløpig tolkning etter hvert se ut som et sitat fra boka. Skriv derfor hvor en definisjon kommer fra, og marker tydelig når dere har formulert noe med egne ord. Sidetall eller avsnitt gjør kontrollen mer presis.

• Kildegrunnlag: Oppgi relevant fil, kapittel eller side og kontroller at gruppa har tilgang.
• Egen forklaring: Skriv sammenhengen med egne ord og legg til et eksempel.
• Åpent spørsmål: Noter hva dere ikke har avklart, og hvordan dere vil undersøke det.

I et notat om korrelasjon og årsakssammenheng kan definisjonen stå først med kildehenvisning. Deretter kan dere forklare hvorfor en sammenheng mellom to variabler ikke alene viser at den ene påvirker den andre. Til slutt kan dere skrive et spørsmål om tredjevariabler. Denne oppdelingen er en skrivevane dere avtaler, ikke en funksjon som automatisk faktasjekker dokumentet.

Hva lærer dere av å lage notatet?

Jansen, Lakens og IJsselsteijn gjennomgår i 2017 både mulige fordeler og kognitive kostnader ved notatskriving. Å skrive kan innebære bearbeiding av stoff, men også kreve oppmerksomhet mens du lytter eller leser. Oversikten beskriver et sammensatt forskningsfelt; den viser ikke at ett digitalt format eller et delt arkiv er best for alle.

Kobayashis metaanalyse fra 2006 undersøker notatskriving sammen med senere gjennomgang. Den er relevant fordi et notat både kan være noe du lærer mens du lager, og et materiale du kommer tilbake til. Den dokumenterer ikke at kopiering av andres tekst er det samme som å forstå den, eller at gruppeskriving alltid er bedre enn individuelle notater.

Bruk derfor den felles teksten som et utgangspunkt for egen bearbeiding. Lukk notatet og forklar et av poengene med ditt eget eksempel. Chi og kollegers studie fra 1994 gir støtte til oppfordret selvforklaring under individuell lesing. Den undersøkte ikke delte notater eller Aria. Active recall, å hente frem stoffet uten å se svaret, kan være en praktisk kontroll etterpå; selvforklaring og gjenhenting er ulike handlinger.

Slik bygger dere et felles arbeidsnotat i Aria

I Aria har teamet egne notater og et arkiv for delt materiale. Bruk teamets notatflate når dere skal arbeide med en felles tekst, og velg bevisst hvilke filer dere legger i teamet. Med nødvendig redigeringstilgang kan dere arbeide samtidig i teamnotatet. Et personlig notat og et teamnotat er ikke automatisk samme dokument.

1. Åpne teamet og velg Notater. Opprett eller åpne et notat med en tydelig tittel som beskriver temaet dere skal arbeide med.
2. Finn relevant materiale i teamets delte filer eller arkiv. Skriv kildehenvisninger i notatet og kontroller at deltakerne kan åpne kildene dere bruker.
3. Skriv egne forklaringer, eksempler og åpne spørsmål i den felles teksten. Avtal hvem som arbeider med hvilke deler, og sjekk uenighet mot pensum.
4. Les gjennom notatet sammen. Gi uavklarte punkter en ansvarlig og en oppfølging, og la hver deltaker prøve en forklaring uten dokumentet åpent.

Gjør teksten mulig å kontrollere og bruke igjen

Etter en retting bør dere kontrollere eksemplene rundt den også. Hvis en definisjon endres, kan en tidligere begrunnelse eller et øvingsspørsmål fortsatt bygge på den gamle formuleringen. Ikke anta at andre dokumenter eller øvingssett blir oppdatert automatisk. Skriv heller hva som er kontrollert, og hva noen må følge opp.

Lag gjerne ett spørsmål fra notatet som hver deltaker besvarer alene. Hvis svarene spriker, undersøk om problemet ligger i formuleringen eller i forståelsen. Det er mer nyttig enn å bruke dokumentets lengde eller antall bidrag som et mål på hva gruppa kan. Et ferdig arkiv er et hjelpemiddel, ikke et læringsresultat.

Del med omtanke og behold egne forklaringer

Før dere laster opp materiale, sjekk hva dere har lov til å dele. En bokfil, et pasienteksempel eller et dokument med personopplysninger kan ha begrensninger som ikke forsvinner fordi mottakerne er medstudenter. Følg lærestedets regler, og ikke legg sensitivt materiale i teamet for å gjøre arbeidet mer praktisk.

Avtal også hvem notatet er ment for, og gjennomgå tilgangen når gruppa endrer seg. Ikke baser arkivet på at en tidligere deltaker alltid vil kunne åpne det. Hvis dere trenger en kopi til eget bruk, undersøk tilgjengelige eksportvalg og reglene for materialet før dere gjør det til en fast rutine.

Målet er ikke at alle skal skrive likt. Den felles teksten kan gi dere et kontrollert utgangspunkt, mens egne eksempler viser hva hver av dere forstår. Når dere finner kilden, kjenner begrensningene og kan forklare poenget uten å lese det opp, har notatet fått en tydelig plass i studiearbeidet.

Gjør dette nå

• Gi notatet et tydelig tema og avtal hvilken versjon dere bruker.
• Skill kildeutdrag fra egne forklaringer og åpne spørsmål.
• Kontroller delingsrettigheter og deltakernes tilgang til kildene.
• Prøv en egen forklaring uten notatet etter felles gjennomlesing.

Vanlige spørsmål

Kilder

• Jansen, Lakens & IJsselsteijn (2017): An integrative review of the cognitive costs and benefits of note-taking
• Kobayashi (2006): Combined Effects of Note-Taking/-Reviewing on Learning and the Enhancement through Interventions: A meta-analytic review
• Chi et al. (1994): Eliciting Self-Explanations Improves Understanding

Les videre

• Se hvordan notater kan bli et grunnlag for øving
• Utforsk egne forklaringer og faglige spørsmål
• Slik får dere mer faglig ut av kollokviegruppa
• Når notatene skal brukes til mer enn å lese
• Hvorfor bør du kombinere studieteknikker?