Hvorfor lønner det seg å lære seg studieteknikk?
De fleste studenter bruker mange timer på å lese, markere og skrive av notater. Det føles som arbeid, og det er det også. Likevel er det ikke alltid tiden gir mest igjen. Med noen få gode studieteknikker kan de samme timene gi mer forståelse og bedre hukommelse foran eksamen.
Studieteknikk handler om å bruke tiden på det som faktisk får stoffet til å sitte. Å hente frem kunnskap fra hukommelsen, repetere med mellomrom og forklare med egne ord gir mer igjen enn å lese om igjen. Begynn med én teknikk, bruk den fast i noen uker og legg til flere etter hvert.
Hva er egentlig studieteknikk?
Studieteknikk er bevisste måter å jobbe med fagstoff på. Det kan være å teste deg selv, planlegge når du repeterer, eller lese et kapittel med faste spørsmål i bakhodet. Felles for teknikkene er at du gjør noe aktivt med stoffet, i stedet for bare å se på det.
Mange har aldri lært dette på skolen. De studerer slik de alltid har gjort, og det fungerer til en viss grad. Forskjellen merkes ofte først når pensum blir stort, når flere emner skal leses samtidig, eller når eksamen krever at du bruker kunnskapen og ikke bare gjenkjenner den.
Hvorfor holder det ikke å lese om igjen?
Når du leser en tekst for andre gang, kjenner du den igjen. Den følelsen er lett å forveksle med å kunne stoffet. Psykologer kaller dette en illusjon av kompetanse: teksten virker kjent, men du klarer ikke nødvendigvis å forklare den når boken er lukket.
En stor gjennomgang av læringsforskning fra 2013 vurderte ti vanlige studieteknikker. Gjenlesing og markering kom dårlig ut, mens det å teste seg selv og spre repetisjonen over tid fikk den beste vurderingen. Det betyr ikke at lesing er bortkastet, men at lesingen bør følges av noe som krever mer av deg.
Det som føles tungt, er ofte det som virker. Når du må anstrenge deg for å huske et begrep, styrker du sporet i hukommelsen. Derfor kan en kort selvtest gi mer enn en time med rolig gjennomlesing.
Studieteknikker som har god støtte i forskningen
Du trenger ikke kunne alle teknikkene for å få nytte av dem. Disse er godt dokumentert og enkle å komme i gang med:
- Active recall: Du lukker boken og prøver å hente frem det du har lest, for eksempel med spørsmål eller flashcards.
- Repetisjon over tid: Du går gjennom stoffet flere ganger med økende mellomrom, i stedet for alt på én kveld.
- Feynman-metoden: Du forklarer et tema med enkle ord, som om du lærte det bort, og ser hvor forklaringen stopper opp.
- SQ3R: Du leser et kapittel i seks steg: skumlesing, spør, les, gjenfortell og repeter, og til slutt en oppsummering av hva du kan, hva du ikke kan ennå og hva du bør jobbe videre med.
- Interleaving: Du blander beslektede temaer eller oppgavetyper i samme økt, slik at du må velge riktig fremgangsmåte selv.
- Pomodoro: Du jobber i korte, faste økter med pauser imellom, som gjør det lettere å komme i gang og holde fokus.
Slik kommer du i gang, steg for steg
Det er fristende å legge om alt på én gang. Det holder sjelden. Bygg heller opp vanene gradvis, slik at de rekker å feste seg før neste innspurt.
- Velg ett emne og én teknikk. Active recall er et godt sted å starte, fordi den passer til nesten alt.
- Avslutt hver leseøkt med fem minutter der du skriver ned det du husker, uten å se i notatene.
- Sett av faste repetisjonsdager, for eksempel etter to dager, en uke og to uker.
- Etter et par uker legger du til en ny teknikk, som Feynman for tunge temaer eller SQ3R for lange kapitler.
Samme lesetid, to ulike resultater
En vanlig studieuke, før og etter
Uten studieteknikk
- Les kapitlet og marker det som virker viktig.
- Les markeringene på nytt rett før eksamen.
- Oppdag på eksamen at du kjenner igjen begrepene, men ikke kan forklare dem.
Med studieteknikk
- Les kapitlet og test deg selv med noen spørsmål etterpå.
- Repeter de vanskelige spørsmålene noen dager senere.
- Forklar temaet høyt og fyll hullene før eksamen kommer.
Tiden du bruker, er omtrent den samme. Forskjellen ligger i hva du gjør med den. I den siste uken får du dessuten jevnlig beskjed om hva du ikke kan ennå, og det er nyttig informasjon når tiden er knapp.
Hvordan holder du det ved like gjennom semesteret?
Studieteknikk virker best når den blir en del av rutinen. Knytt teknikkene til noe du allerede gjør: en selvtest etter hver forelesning, eller repetisjon av flashcards på bussen. Små, faste økter er lettere å holde på enn store planer.
Vær også forberedt på at det kan føles tregere i begynnelsen. Å teste seg selv avslører hva man ikke kan, og det er mindre behagelig enn å lese. Gi det noen uker før du vurderer om det fungerer, og se på resultatene dine heller enn på hvor komfortabelt det føles.
Etter hvert kan du kombinere teknikkene. Mange bruker SQ3R når de leser nytt stoff, Feynman når noe er vanskelig og repetisjon over tid for å holde alt friskt frem mot eksamen.
Gjør dette nå
- Velg én teknikk og ett emne å begynne med.
- Avslutt leseøktene med en kort selvtest uten notater.
- Planlegg repetisjon med økende mellomrom.
- Legg til en ny teknikk når den første sitter.
FAQ
Hvilken studieteknikk bør jeg begynne med?
Active recall er et godt utgangspunkt. Den krever lite forberedelse, passer til de fleste fag og har sterk støtte i forskningen. Når den sitter, kan du legge til repetisjon over tid.
Hvor lang tid tar det før studieteknikk virker?
Mange merker forskjell etter noen få uker med fast bruk. Det viktigste er å være konsekvent, også når det føles tyngre enn å lese, fordi anstrengelsen er en del av det som gjør at stoffet sitter.
Er det for sent å endre studieteknikk rett før eksamen?
Nei. Selv de siste ukene gir selvtester mer enn gjenlesing. Bruk dem til å finne ut hva du ikke kan, og bruk tiden på akkurat det.
Må jeg bruke en app for å bruke studieteknikk?
Nei, papir og penn fungerer. En studieapp kan likevel spare tid, for eksempel ved å lage spørsmål fra notatene dine og holde styr på når du bør repetere.
Kilder
Prøv studieteknikkene på ditt eget pensum
Velg et fag og test Feynman, SQ3R, flashcards og repetisjon på dine egne notater. Prøv Aria gratis i 7 dager.